Zygote
En zygote (fra gresk ζυγωτός zygōtos "å knytte sammen" eller "å spenne for"), zygocyte eller cytula, er den første cellen som dannes når en organisme formerer seg ved kjønnet formering.[1][2] En zygote dannes vanligvis gjennom befruktning der to haploide celler - en eggcelle og en spermie smelter sammen og danner en enkel diploid celle. I denne sammensmeltningen vil normalt bare cellekjernen til spermien bli med i sammensmeltningen, mens cytoplasma med mitokondrier, spermiehalen og eventuell cellevegg (hos sopp og planter) vil bli igjen utenfor. Den nye cellen inneholder DNA fra begge foreldrecellene og har all den genetiske informasjonen for et nytt individ.
Zygoten vil ganske snart etter befruktningen begynne å gjennomgå celledeling, og danne en liten klump med celler. Hos dyr vil denne klumpen ganske snart danne en hul ball med celler, en morula som er starten på dyrenes fosterutvikling.[3] Hos planter vil den første delingen være asymmetrisk og danne én stor og en liten celle, hvor de små cellene gir opphav til selve plantefosteret, mens den store cellen blir evnetuelle næringsstoffer i frøet.[4] Soppenes hyfer er normalt haploide, og sammensmeltningen til zygote skjer fra to forskjellige hyfer som møtes i sopphatten. Zygoten går deretter direkte over i meiose og danner haploide sporer.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «English etymology of zygote». etymonline.com. Arkivert fra originalen 30. mars 2017.
- ^ «Zygote». Kunnskapsressursar. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. 2003. Besøkt 4. februar 2024.
- ^ Neas, John F. "Human Development" Arkivert 6. juli 2013 hos Wayback Machine. Arkivert juli 22, 2011, hos Wayback Machine. Embryology Atlas
- ^ Khanday, Imtiyaz (februar 2021). «Plant zygote development: recent insights and applications to clonal seeds». Current Opinion in Plant Biology. 59: 101993. doi:10.1016/j.pbi.2020.101993. Besøkt 4. februar 2024.
- ^ Alexopoulos CJ, Mims CW, Blackwell M. (1996). Introductory Mycology. John Wiley and Sons. s. 48–56. ISBN 0-471-52229-5.